Skjoldastraumens sluss

Sluss i Skjoldastraumen öster om Haugesund.

Skjoldastraumen er så trang og Grindafjorden (Skjoldafjorden) innenfor så stor at tidevannet (flo og fjære) ikke rekker inn i fjorden før det skal ut igjen. Den sterke strømmen har til alle tider gjort det vanskelig for sjøfarende som vil inn i og ut av fjorden.
Flere ganger er det tatt initiativ for å gjøre ferdselen gjennom Skjoldastraumen lettere. Allerede i 1850-årene ble det lagt planer om Skjoldestrømmens Farbargjørelse. Penger ble samlet inn og noen store steiner i strømmen ble fjernet. Dette var bra for mindre båter, men til liten nytte for større skip.
I 1866 søkte kommunestyret om at departementet gav penger for at dampskip (ångbåter) skulle gå gjennom Skjoldastraumen. Havnedirektøren mente at utdyping av en renne gjennom strømmen ville koste 14.000 kroner. Kanalvesenet ledet arbeidet. I 1872 skulle dampskipet Skjold prøve kanalen, men skipet gikk på grunn. Etter enda en mislykket prøvetur i 1873 la Kanalvesenet fram nye planer, men arbeidet ble ikke satt i gang.
Handelen med nærmeste by (stad) Haugesund økte, og Skjoldastraumen ble mer og mer et hinder for utviklingen. I 1893 søkte kommunestyret enda en gang om penger fra Staten. Nå skulle arbeidet koste 37.000 kroner, og dersom kommunestyret betalte halvparten, ville Staten betale den andre halvparten. Men kommunestyret var ikke i stand til å være med på dette.
Havnedirektøren tok over saken i 1895. Nå ble det laget planer om en 460 meter lang kanal gjennom et eid ved Straumsholmen med kammersluse og porter for lav- og høyvann. Kanalen skulle være 3 meter dyp og 10 meter bred. Arbeidet skulle koste 112.000 kroner. Klarsignal til arbeidsstart kom i 1900, men arbeidet kom ikke i gang før i mars 1904. Sluseanlegget sto ferdig høsten 1908 og hadde da kostet 161.000 kroner.
14. november 1908 åpnet slusene ved at dampskipene (ångbåtene) Karmøy, Robert og Skjold gikk gjennom kanalen. Dermed var en drøm gjennom generasjoner om lettere ferdsel gjennom Skjoldastraumen blitt virkelighet. I mange tiår fraktet nå dampskipene folk og varer mellom Skjoldafjorden og Stavanger og Haugesund.
I 1932 ble det bygget svingbro for vegtrafikken over slusene. Denne gamle svingbroen står nå vanligvis åpen, men er i god stand og brukes en gang i året, ved den årlige slusedagen i juni. En ny vippebru ble bygget over slusene i 1987 og brukes når frakteskip eller større lystfartøyer vil inn i Skjoldafjorden.
Slusene i Skjoldastraumen i Tysvær kommune er en av to saltvannssluser i Norge, og den eneste som har vært i sammenhengende drift fra åpningen i 1908. Den andre saltvannsslusen ligger i Lindås nord for Bergen og har lenge vært ute av drift, men blir nå restaurert.

Jahn Børe Jahnsen

 

Slusskammaren muras bakom fångdammar 1907.

Den högtidliga invigningen av slussen 1908.

Slusskammaren muras bakom fångdammar 1907.

Den högtidliga invigningen av slussen 1908.

Stämningsbilder från slussen av idag

Stängda slussportar

Minnesplatta över bro.

Bro

Slussportar från ovan

Fästring

Stämningsbild

© Bilderna tagna av Torleiv Tveit.
Publiceras med tillstånd av Tysvær kommune.

Årtalet för invigningen

På väg att slussa

Slusslykta

Sikker ferdsel i Skjoldastraumen sluser
Kongelig resolusjon 1. mai 1909
Stadfæstelse meddeles som gjældende indtil videre paa nedenstaaende utkast til regler og takster for benyttelse av Skjoldstrømmens sluseanlæg, Stavangers Amt.
1. Al færdsel skal foregaa paa saadan maate, at anlægget derved ikke komme at lide.
2. Lukket sluse betegnes ved en rød skive, anbragt paa sluseportene. Ved aapen sluse er denne skive ikke synlig. Om natten og i mørke betegnes aapen sluse ved to blanke lanterner overrett, anbragt paa slusens østre side. Rød lanterne betegner, at slusen er stængt.
3. Dampfartøier, som ønsker at passere slusen, gir dette tilkjende ved at gi ett langt og derpaa følgende korte fløitesignaler. Seil-, ro- og motorfartøier gir det samme signal med lur etter varsler paa anden maate. Slusevogteren kan, hvis han ikke er tilstede ved slusen, varsles ved et ringeapparat, anbragt paa slusens vestre side. Naar slusen er klar til at motta fartøiet, vises om dagen et hvitt flag. Om natten og i mørke svinges med en blank lanterne.

Denna kungliga resolution stadfästes alltså den 1 maj 1909. Den har senare återgetts i tidsskriftet Arkivmagasinet.


Källor: Gustav Skorpe: Skjoldestrømmens farbargjørelse, Tysvær historie- og ættesogelag 1990. Brosjyren Slusene mot Straumen Historia om Skjoldestrømmens farbargjørelse, Tysvær kommune, Kulturkontoret, 2004. Tysvær kommunes websider Slusene i Skjoldastraumen 2004. Tidsskriftet Arkivmagasinet
Sänd gärna kommentarer och fler uppgifter till: mig!

Tryck på denna slussport för att komma tillbaka till samlingssidan för nordiska kanaler.

 

Denna sida ändrades senast 12-08-02