Glommas vattensystem

Sarpsborgs hamn under E6-bron.

Sarpsborgs hamn under E6-bron.

Sarpsborgs hamn under E6-bron.

Sarpsborgs hamn under E6-bron.

© Bilderna tagna 2003 av Jahn Børe Jahnsen

Glomma er Norges lengste elv. Det er derfor naturlig at deler av elva er brukt til båttrafikk. Men stort sett bare der elva er naturlig farbar. Uten kanalisering.
Glommas nedre løp fra Fredrikstad til Sarpsborg havn (Sannesund) cirka 13 km, er farbar for havgående skip.
Så kommer Sarpsfossen i Sarpsborg. Forsarna här är cirka 20 meter höga och det har aldrig byggts slussar förbi dem.
Ovenfor Sarpsborg er Glomma farbar cirka 30 km til Valdisholm i Eidsberg. Her trafikkerte dampbåten Krabben i årene 1869 til 1947. Navnet Krabben kommer av lensekrabbe, en som arbeidet med tømmerfløting på tømmerlensene i elva. Senere regulering av elva skapte vanskeligheter for båten.

For å komme helt inn til Sarpsborg utenom hovedløpet ble 1915 - 1919 mudret (gravet) en kanal inn i bukta Glengshølen.
Fra kanalens trafikkreglement 1915 siteres følgende:
"Kanalen er avmerket med 2 lykter på St. Hansberget og 2 på Fritznerbakkens skråning såldes oppsatt at man befinner seg i kanalens midtlinje, når disse lykter befinner seg parvis overrett. Lyktene skal være parvis av forskjellig farge. Dampbåter skal før de går ut eller inn kanalen gi et langt støt med dampfløyten."
"Tømmer må ikke slepes i kanalen i den tid dampskiper, i henhold til bekjentgjort rute, skal passere kanalen, og må ikke slepes i mer enn en mosebredde før etter kl. 18 aften."
Kanalen ble ikke bare anlagt på grunn av Krabben, men også på grunn av industrien ved elva: Hafslund sulfittfabrikk, Glengshølen dampsag og høvleri, Fredrikstad tømmerdireksjons kullopplag og Det Norske Stenkompani. Men disse bedriftene ordnet seg snart på andre måter eller ble nedlagt. Derfor var det Krabben som fikk mest nytte av kanalen.
Glengshølen kanal er en farbar dypvannsrenne avmerket med staker.
En ny Krabben kom i drift i 1986 med turisttrafikk på Glomma.
I 2000 sank båten etter en grunnstøting, bare tre personer fra mannskapet var om bord og ingen ble skadet. Båten ble hevet, men mange mente den var for dyptgående. Den ble solgt til saltvannstrafikk ved Fredrikstad og skiftet til sitt gamle navn Skjærhalden.
I dag finnes ingen turistbåt på strekninga Sarpsborg Valdisholm, bare en liten båt Bamse på den nordre delen.
Ovenfor Valdisholm ligger tre kraftverksdemninger Vamma, Kykkelsrud og Solbergfoss i Glomma på en strekning av cirka 15 km opp til innsjøen Øyeren. På Øyeren gikk i gammel tid dampbåter i rute helt opp til Lillestrøm og Rånåsfoss.


Ufullførte kanalplaner

Den første som foreslo at deler av Glomma burde kanaliseres for båter, var godseier Peder Anker, som selv hadde sett kanaler i England. Transporten fra trelastbrukene ved nordenden av Øyeren til Oslofjorden kunne bare skje om vinteren med hest og slede, og dette skapte mange problemer. Den første kanalkommisjon i 1805 foreslo en kanal fra Christiania (Oslo) til Øyeren, og sluser ved fossene, slik at dampskip kunne gå opp både Vorma og Glomma.
Forslaget ble vedtatt, men lagt til side som økonomisk umulig.
I 1824 ble spørsmålet tatt opp igjen. Nå ville man også å bygge sluser og kanalanlegg fra Sarpsborg til Øyeren. Statsministeren var positiv og borgerne i Fredrikstad mente det var mulig å bygge sluser forbi Sarpsfossen og andre fosser i Nedre Glomma. Men kanalkommisjonen i 1824 sa at en kanal forbi Sarpsfossen ble for vanskelig, fordi slusene måtte bygges i kvikkleire. Dermed ble planene for Nedre Glomma lagt bort. Bare den lille Glengshølen kanal ved Sarpsborg kom langt senere, i 1915.
Det ble heller ingen kanal fra Oslo til Øyeren fordi Norges første jernbane ble åpnet fra Oslo til Eidsvoll med Mjøsa i 1854.
Men en sluse ble bygget ved Sundfossen i Vorma. Dermed kunne båter fra Mjøsa gå ned Vorma og opp Glomma til Odalen eller Kongsvinger. Odals Jernverk fikk i gang en båtrute fra Storsjøen i Odalen til Eidsvoll. Båten fraktet jern og planker nedover, korn og kalk oppover. Den var utstyrt med hjelpeseil og en såkalt krabbekran som ble brukt til å trekke båten oppover når strykene ble for strie. Senere ble Sundfossen sluse flyttet til Svanfoss i Vorma.
Dette var den store dampskipstiden på Glomma, med båtruter fra Sarpsborg til Vamma, fra Kongsvinger til Flisa, på Øyeren, på Storsjøen i Rendalen og på Aursunden ved Røros.
I 1862 ble det bygget jernbane langs Glomma fra Lillestrøm til Kongsvinger. Da ble det slutt på båttrafikken på elva. Alle båtrutene ble nedlagt etter kort tid. I nyere tid ble det bygget kraftverk og demninger ved Funnefoss i Glomma noen kilometer nord for sammenløpet med Vorma, slik at man i dag ikke lenger kan komme med båt fra Mjøsa til Odalen og Kongsvinger. Sørover fra Vorma kommer man så langt som til Rånåsfoss kraftverk ved Lillestrøm.
I nyere tid ville Tollef Kilde fra Rena bygge kanal og sluser i Glomma helt nord til Rena og videre langs Rena-elva til Storsjøen. Han ville ha et samarbeid mellom kanal og jernbane. Samferdselsdepartementet undersøkte saken både i 1925 og 1944, men svaret var nei. Norges lengste elv Glomma fikk aldri noen sluser og kanaler av betydning.

Nya kanalplaner

Innlandsskjærgården i Glomma og Vorma
Prosjekt Innlandsskjærgården arbeider nå med å utrede mulighetene for å kjøre båt fra Storsjøen i Nord-Odal via Oppstadelva til Skarnes ved Glomma, ned Glomma forbi Funnefoss til Årnes, derfra kan man seile enten ned Glomma til Rånåsfoss eller opp Vorma gjennom Svanfoss sluse til Eidsvoll ved Mjøsa. Rutebåten Elvekongen går hver sommer fra Årnes til Eidsvoll. Svanfoss sluse har vært stengt i 2010 på grunn av krepsepest, men regnes gjenåpnet i 2011.
Det er inngått avtale om båtfrakt på land forbi Funnefoss kraftverk (10 meter høy). Det er vurdert sluser her, men det blir trolig for dyrt, så båtfrakt er mer aktuelt.
På lang sikt vil man gjerne åpne Glomma for båtferdsel helt fra Braskereidfoss i Solør. Det fremgår ikke av planene hvordan man skal passere Kongsvinger kraftverk (10 meter høy), Gjølstadfoss (ca. 1,5 meter høy) og Norsfoss (ca. 2 meter høy). Vannstanden varierer i Glomma, så ved høy vannstand kan kanskje de to siste strykene passeres med båt uten problemer?
Mulighetene for å knytte innsjøen Øyeren (ca. 101 moh) til prosjektet har også vært nevnt. Øyeren ligger i Glomma ned for Rånåsfoss kraftverk (14,5 meter høy) med byen Lillestrøm i nordenden.

Her er noen opplysninger om avstander høydeforskjeller:
Vorma:
Årnes (cirka 119 moh) - Svanfoss sluse cirka 10 km
Svanfoss sluse - Eidsvoll cirka 15 km
Eidsvoll - Minnesund ved sørenden av Mjøsa cirka 10 km
Mjøsa (cirka 123 moh) seilbar til Gjøvik, Hamar og Lillehammer (cirka 125 km)

Glomma:
Rånåsfoss kraftverk (cirka 119 moh oppstrøms) - Årnes - Funnefoss kraftverk cirka 20 km.
Funnefoss kraftverk (cirka 129 moh oppstrøms) - Kongsvinger kraftverk cirka 20 km.
Kongsvinger kraftverk (cirka 139moh oppstrøms) - Kongsvinger by cirka 10 km.
Kongsvinger by til Gjølstadfoss cirka 10 km.
Gjølstadfoss (cirka 146 moh oppstrøms) Norsfoss cirka 10 km
Norsfoss (cirka 148 moh oppstrøms) Braskereidfoss kraftverk (cirka 150 moh nedstrøms) cirka 50 km
På denne siste strekningen gikk det dampbåt i mange år fra 1861.

Oppstadelva
Skarnes ved Glomma - Storsjøen cirka 7 - 8 km
Storsjøen (cirka 130 moh) seilbar til Sand cirka 20 km

Braskereidfoss i Glomma - Minnesund ved Mjøsa cirka 150 km, pluss Mjøsa til Lillehammer cirka 125 km
Sand ved Storsjøen - Minnesund ved Mjøsa cirka 85 km, pluss Mjøsa til Lillehammer cirka 125 km

Jahn Børe Jahnsen


Källor: Tore Stubberud: Krabben, Valdisholm forlag 1986. Leif Ryvarden og Tor Selstad: "Glomma", Universitetsforlaget 1985, avisene Glåmdalen og Raumnes, samt Wikipedia og NAF Veibok forkortet og bearbeidet av Jahn Børe Jahnsen
Sänd gärna kommentarer och fler uppgifter till: mig!

Tryck på denna slussport för att komma tillbaka till samlingssidan för nordiska kanaler.

 

Denna sida ändrades senast 12-08-02