Årdals kanal

Mot slutten av 1800-tallet ble det lagt planer for å bygge en båtrenne i Hæreidselvi i Årdal. Målet var å få dampskip til å gå opp elva, fra Sognefjorden til Øvre Årdal.

Kanal
Før vegene kom til bygda, var Hæreidselva brukt som ferdselsåre mellom Sognefjorden og Årdalsvatnet (3 meter over havet). Over Årdalsvatnet til Vassbygda i Øvre Årdal ble det brukt robåter. Elva ble også brukt til fløting av tømmer. En gammel veg gikk frå Årdalstangen opp til Årdalsvatnet, men vegen var i heller dårlig stand, og ".. er kun til Nød fremkommelig som kjørevei og bliver i almindelighed også kun anvendt som kløvvei", heter det i en rapport fra ingeniør Riis, som arbeidet hos Kanaldirektøren, i 1863. Riis hadde i opprag å lage planer og kostnadsoverslag for "Hæreidselvens Farbargjørelse". Elveløpet er 1350 m langt. Årsaken til kanalplanene var at det bodde flest folk i Øvre Årdal, og derfor var det nødvendig å gi dem bedre adkomst til fjorden. De trengte også elva til tømmerfløting. Kravet om en kanal hadde også blitt reist på 1700-tallet da det var gruvedrift i Årdal.

Kanalen blir bygd
I desember 1868 begynte arbeidet med opprensing av elva. En renne som var seks fot med to fot sideskråning vart opparbeidet på sørsida av elva. De hadde handmuddermaskiner til hjelp i arbeidet. Men arbeidet var ikke helt enkelt, for det var vanskelig å få vekk store steiner og hindre at skråningene raste ut. Kostnaden på 1300 spesidaler ble delt mellom staten, kommunen og fylket. Fylkesmann Falsen sa om kanalen: "Den foreslaaede farbargjørelse - vil erstatte en bygdevei over Eidet mellem Aardalsvandet og sjøen. (-) Bevilget i betragtning af, at dette formentlig er den eneste bevilgning, hvormed der er anledning til at bidrage til kommunikasjonsvæsenet inden Aardals herred." Båtrenna lå på Hæreids-sida av elva, og med i planen var også at det skulle opparbeides en veg langs elva til å dra båtene.

Kanalvesenet har store planer
I 1880-åra kom tanken opp om en kjøreveg mellom Årdal og Valdres. Trolig kom ideen om en skikkelig kanal opp Hæreidselva da. Den gamle båtrenna var for dårlig. Senere planer om kraftutbygging i Årdal var med på å forsterke kravet om en bred kanal der dampskip kunne gå opp elva og til Øvre Årdal. Årdalstangen hadde da fått dampskipsstopp. Ingeniør P. Klem fikk i oppdrag av vegdirektør Hans Krag å lage plan og kostnadsoverslag for en kanal. Klem utarbeidet to alternativ; det ene med en 7 m bred og 3 m dyp kanal, det andre var en kanal med 10 m bredde og 4 m dyp.

Kanalprosjektet skapte strid i bygda
Folk i Øvre Årdal hadde selvsagt stor interesse av kanalprosjektet. Da konsesjon ble gitt til Norsk Hydro for kraftutbygging, styrket dette kanaliseringsplanene. I 1914 ble det sendt et skriv fra Øvre Årdal til Arbeidsdepartementet med krav om å få spørsmålet tatt opp og få til et samarbeid med Norsk Hydro. Fra Årdalstangen derimot ble det sendt et protestskriv mot kanalisering i 1914. Planene var da så langt kommet at de ansvarlige hadde kontakt med et tysk firma som skulle utføre målinger og undersøkelser.

Økonomiske nedgangstider
Troen på kanalprosjektet levde så sent som i 1919, for i trafikkplanen fra fylket av samme året, ble det igjen uttrykt et ønske om kanalisering, slik at større dampskip kunne komme til Øvre Årdal. Grunnen var klar: Bedre samband med verden utenfor og en plan for å få til best mulig transport for Norsk Hydro, som da hadde begynt arbeidet med transportlinjer. Men protestene fra Årdalstangen og økonomiske nedgangstider etter første verdenskrigen minket interessen for kanalen, særlig da planene om storindustri i Årdal lot vente på seg.

Kanalisering i Noreg
Var kanalisering av Hæreidselvi bare tankespinn uten rot i virkeligheten? I land som Nederland, Tyskland, USA og Russland har kanaltransporten hatt en viktig rolle i samferdselen - og har det fremdeles. På 1850-talet var det også flere kanalbyggingsprosjekt i gang i Norge. Å bruke vannvegene ville være en naturlig måte å styrke norsk samferdsel på. Men etter hvert som jernbanebygginga kom i gang mot slutten av 1800-talet, og bilen gjorde sitt inntog, minket interessen for vannvegene.

Kristin Ese, 2005

Hæreidselvis utlopp från Årdalsvatnet.

Denna bild är tagen längre ner i älven.

© Bilderna tagna
av Kjell Arvid Stølen, Fylkesleksikonet, NRK Sogn og Fjordane.

Hæreidselvis utlopp från Årdalsvatnet.

Denna bild är tagen längre ner i älven.


Källa: Kanalplaner i Årdal, Kristin Ese, 2005. Artikkel SFFkl-100430 Kulturhistorisk leksikon, Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane.
Sänd gärna kommentarer och fler uppgifter till: mig!

Tryck på denna slussport för att komma tillbaka till samlingssidan för nordiska kanaler.

 

Denna sida ändrades senast 12-08-02