Kanalbyggare

Engebret Soot
Norges fremste kanalbygger

(1786 - 1859)
Engebret Soot ble født i 1786 i Aurskog og døde i 1859 i Øymark. Han vokste opp på husmannsplassen Soot under meget beskjedne forhold og fikk ingen utdannelse. Men han var meget intelligent og skaffet seg ved selvstudium betydelige kunnskaper, spesielt i fysikk. Dessuten hadde han i stor grad praktisk sans. Han var smed og tømmermann og forsøkte seg som urmaker. Først og fremst interesserte han seg for bygningsfag, vassdragsregulering og kanalisering. I 1805 som 18 års gutt bygget han en kvern ved Soot-bekken. For å få nok kvernvatn, demmet han opp Soot-sjøen. Han bygget dammen av kampestein og rosentorv. Senere ble han tømmerfløter for Mangenskogens eier. Han ble senere ansatt som fløtningsinspektør i Halden. Han bygget en rekke dammer og renner i Haldensvassdraget. Han var også en flink administrator.
Han viktigste arbeider var Grasmo (Soot) kanal, Otteid kanal og Haldenkanalen.
Men også langt utenfor Haldensvassdraget ble hans evner brukt.
I 1848 ble han valgt inn i en komite som arbeidet for en vatn-kommunikasjon fra Fredrikstad forbi Sarpsborg, langs Glomma og over Øyeren til Mjøsa.
I 1849 var han i Skien og sendte et forslag til departementet om kanalisering av Skiensvassdraget opp til Norsjø.
Han var også tømmerfløtings-ekspert og bygget tømmer-dammer ved Fredrikstad, Tønsberg, Land, Hadeland, Eidsvoll, Gudbrandsdalen, Tyrifjorden og i 1852 den første dam i Maridalsvannet ved Oslo. Han var også i Arendal og Kristiansand og i Sverige hjalp han til med kanalarbeider i Lennartsfors, Trollhättan og Göteborg.
Han likte å holde store åpningsfester ved sine kanaler, og en gang holdt han bryllup for 7 av sine arbeidere på en gang. En gang veddet han 100 spesiedaler og en bolle punsj med en grosserer i Halden at han skulle bygge et sagbruk i Tistedalen på 6 dager. Mandag begynte han arbeidet og fredag gikk sagbruket til stor forbauselse for tistedøler og grossereren. Han fikk de 100 spesiedaler og om kvelden kom punsjen på bordet.
Han var glad i musikk og fikk en gang komponisten Ole Bull til å spille for seg alene midt på natten da Engebret Soot hadde kommet for seint til kveldskonserten.
I 1854 fikk han borgerdådsmedaljen i sølv for fortjenstfuld virksomhet i vandbygningsfaget.
Han grunnla et fløtningsdynasti. Sønnene Ole, Dines og Gunerius ble alle fløtningsinspektører. Ole var ved Otteid kanal, Dines ved Glomma i Østfold og Gunerius ved Glomma ved Fetsund.
Ole sønn Adolf Julius var fløtningsinspektør i Sundsvall i Sverige. Dines eldste sønn Engebret var ingeniør og drev Soot vatnbygningsbyrå i Oslo. En av Gunerius døtre var gift med Ragnvald Bødtker, fløtningsinspektør i Haldenkanalen. En annen av døtrene var gift med Jacob Nilsen Thurmann, fløtningsinspektør i Glomma og fløtningsdirektør fra 1896. Ragnvald Bødtkers sønn Otto Bødtker var fløtningsinspektør i Skiensvassdraget og Jacob Nilsen Thurmanns sønn var fløtningsinspektør i Glomma i Østerdalen og senere bestyrer ved Fetsund lense ved Lillestrøm.
I praksis var nesten all tømmerfløtning på Østlandet i lang tid styrt av familien Soot. I 1909 ble en minnestein over Engebret Soot reist på hans fødested Soot, og i 1936 ble en minnestein reist ved Ørje sluser i Haldenkanalen.
I 1986 ble Haldensvassdragets Kanalmuseum åpnet på Ørje til minne om Norges fremste kanalbygger.

Källa: Grethe Brustad Nilsen: Kanalbyggeren Engebret Soot 1786 1859 (1986

 

Sänd gärna kommentarer och fler uppgifter till: mig!

Tryck här för att komma tillbaka till norska sidan.

Denna sida ändrades senast